Laster ... Det er litt skuffende, såpass ærlig skal jeg være, å se at siste post i bloggen min var den 25. april. Og når vi i dag kan telle den 9. juli (hele 75 dager siden siste post), så må man bare sette seg ned og tenke på hva er det som har skjedd? Hvor har det blitt av all den bloggingen jeg påstod at jeg skulle drive med?
Les mer »
-
09jul
-
02mar
Ja, det er helt utrolig hvor fort tiden går. For et år tilbake nå var vi på sykehuset og holdt rundt vårt nyfødte barn. Da var han en liten klump som lå i armene våre og tittet forsiktig rundt. Nå er han plutselig blitt den store gutten som løper rundt i huset og sier “dss” (oversatt til lys)
Les mer » -
08feb
Vår lille gutt begynner å bli så stor, og dagen i dag markerte enda en ny milepæl for oss. Jonas nærmer seg et år, og vi fant ut at det var på tide at han begynte i barnehage. Og i dag var den aller første dagen hans i Dragerskogen Barnehage.
-
29sept
Da Malin ble født visste vi at vi ikke ønsket dåp for våre barn, for oss ville dette bli helt feil. Ingen av oss har noen som helst slags tilknytning til kristendommen eller andre religioner. Vi ønsket derfor å feire dette på en annen måte. Med Malin ble det dessverre slik etter diverse omstendigheter at vi kun hadde en fest for henne, noe som selvfølgelig var koselig det. Dette rettet vi på når Jonas ble født, hvor vi meldte oss inn i humanistisk forening, og ble med på deres seremoni for navnefest. Her fikk også Malin lov til å være med, for å motta sin diplom. Men festen skulle dreie seg om Jonas
-
27aug
Jeg sitter her nå litt apatisk foran dataskjermen, munnen går som et strikkhopp opp og ned med høy gjespefaktor og kroppen blir dratt hardt ned av tyngdekraften, med et stort ønske om å innta horisontal posisjon. Kun hard stå-på-vilje gjør at jeg foreløpig klarer å holde meg oppreist.
Dette er selvsagt delvis selvskyldt, men litt må jeg nok pålegge mine to vakre barn også. Min egen skyld kommer av at jeg bare måtte se ferdig filmen The Sentinel i går, og da ble den fort ett, og så bare måtte jeg og fruen måle kjøkkenet og sitte og tenke ut hvordan vi kunne ha tenkt oss dette før vi la oss, så da ble den fort to. Det er jo egentlig litt for sent når man har tenkt seg opp om morgenen, men jeg regnet med at jeg skulle klare å komme meg opp.
Siste kommentarer