Laster ... Ja, da er det igjen på tide å begynne på et nytt år, rundt 366 dager etter at vi begynte på nytt forrige gang. Denne gangen er det 2009 vi skal skrive
Og det har vært et langt år, et rekordlangt år for å være helt ærlig. Ikke bare hadde vi en skuddårsdag, men forskerne bestemte at året skulle økes med et sekund, slik at fjoråret ble en dag og et sekund lenger. Er ikke det utrolig interessant så vet ikke jeg. Hva kan vi så skryte av å ha gjort dette siste året? Vel, det har vært et begivenhetsrikt år, da mest med tanke på tre hendelser. I begynnelsen av februar begynte Jonas i barnehage, i august begynte Malin på skole og i desember ble jeg 30 år. Og ja, for ikke å ha glemt det, jeg sa opp min stilling i Laftekompaniet.
Jonas sin første dag i barnehagen kan du lese om her
Malin sin første dag på skole kan du lese om her
Jonas har siden første dagen virkelig blitt varm i barnehagen, og stortrives de dagene han er der. Det han liker aller mest med dagen er mattid, det være seg enten frokost, lunsj eller fruktmåltidet. I følge de ansatte i barnehagen spiser Jonas ofte opp til tre brødskiver til hvert måltid, noe som oftest også viser seg i ladningene han legger igjen i bleiene. Vi har også funnet ut at den beste løsningen for oss er å levere vår lille gutt til frokost (eller lunsj hvis det blir litt senere på dagen), fordi da er avskjeden lettere. Kommer vi under frokosten småtripper han blid og fornøyd bort til bordet, finner brødskive og det pålegget han skal ha på, setter seg på en stol ved bord og vinker fornøyd ha det til enten meg eller Wendy. Skulle vi derimot finne på å komme når det ikke er mat, er han med en gang mye vanskeligere, og vil helst ikke at vi skal forlate ham. Denne avskjeden er jo selvfølgelig mye vanskeligere både for oss som foreldre og han som liten gutt, slik at det beste er nok å følge mattiden.
Barnehagebilde
Ellers begynner Jonas å bli en stor gutt, han nærmer seg to år med stormskritt, og for hver dag blir han bare mer og mer rampete, men ikke alltid på en dårlig måte selvfølgelig. Grenser skal testes ut, og som oftest skal de helst brytes for å få reaksjon fra mamma og pappa. Men med storsmilet sitt på lur er det umulig å ikke bli sjarmert av denne gutten. I tillegg begynner gutten virkelig å snakke, og nye ord kommer ukentlig. Noe blir sagt mer enn andre, som for eksempel “herdig sova” når vi legger ham om kvelden, “tak maten” når han er ferdig med og spise, og ikke minst klarer vår kjekke lille gutt å si den perfekte R. Vi må jo innrømme at vi er meget stolte av vår lille sønn.
Malin stortrives på skolen, selv om hun ikke er helt fornøyd med å stå opp så tidlig om morgenen (Malin har visst blitt litt av et b-menneske i det siste). Men hun kommer seg da opp og kommer seg på skolen. Der er hun kjempeflink, og vi får all verden av skryt av henne av lærere og vikarer. Siden hun har kunnet å lese siden hun var bare tre år, var vi veldig spente på om hun ville få de utfordringene hun trenger for å kunne trives på skolen. Heldigvis er de veldig flinke til å gi henne ekstraoppgaver, ekstra lesestoff, en mattebok hun kunne jobbe med, slik at Malin ikke kom til å kjede seg. Dette er vi selvfølgelig takknemlige for.
Skolebilde
Malin har blitt ei stor jente ellers også, veldig moden for alderen og utrolig glad i sin lille bror. Hun passer på ham, tar ham med og leker og har det veldig moro. På fritiden er hun ikke helt sikker på hva hun vil gjøre, hun har prøvd dansing og hun har prøvd håndball, men ingen av disse falt særlig i smak. Det hun aller helst har lyst til å gjøre er å danse ballett, sammen med bestevenninnen Silje. Vi har undersøkt og det går et ballettkurs på Gjøvik, så da er det ikke umulig at vi må begynne å kjøre henne ned dit i tide og utide. Men hva gjør man vel ikke for sine barn?
Som jeg nevnte i innledningen var det også litt av et jubileum i år, da jeg passerte det magiske tredvetallet. Dette måtte jo selvfølgelig feires på en måte. På selve bursdagen min var det ikke særlig med feiring, bare foreldre på besøk. Men jeg fikk en liten overraskelse på kvelden. Fem av mine “venner” bestemte seg for å gi meg en liten innpakking. Da jeg kom ut for å sette i kupévarmeren fant jeg bilden under et tykt lag med snø. Så heldig som jeg var ble min første oppgave som trettiåring å grave frem en bil. Det ble en god trening ut av det.
Men den ordentlige feiringen av trettiårsdagen ble satt til den 20. desember. Hele familien og venner og bekjente kom først på middag, før “ungdommene” dro på fest hos Pål Erik og Jan Håvard. Dette var første gang på veldig mange måneder at jeg fikk dratt den skikkelig ut, og festen ble en stor suksess. Jeg tror de fleste som dukket opp hadde det veldig moro.
Strippeguru
Så nå er det altså et nytt år med nye muligheter. Jeg hadde i dag min aller første dag på ny jobb og koste meg veldig. Jeg begynte nå på Byggmakker som økonomimedarbeider. Men jeg er egentlig ansatt på Skattum Handel og skal i første omgang ta vare på økonomien til Byggmakker Lillehammer, før jeg etter hvert tar over butikken på Ringsaker, men det er en liten stund til. I mellomtiden skal jeg gjøre mitt aller beste med Lillehammer-butikken. Hadde mitt aller første møte i dag med fremtiden min, og jobben var stort sett som jeg regnet med at den ville bli. Mye trykking på dataen, innføring av tall, og sjekker at alt er i orden. Akkurat den type jobb jeg trives med.
Men, nå er det på tide å gi seg med skrivingen for dagen, og heller vurdere å finne sengen. Vi her på gullungen.com ønsker dere alle et fantastisk nytt år, og håpe vi får mange morsomme opplevelser i tiden som kommer.
09. januar 2010 kl 21:33
Bildene av meg å Jonas var kjempe fine Jonas var veldig blid på barnehage bilde å jeg selv var da litt blid jeg også pappa du er flink til å skrive hjemmeside:):):):)
09. januar 2010 kl 21:34
å du pappa er veldig morsom hahahaha