Laster ... Det er en stund siden det har blitt skrevet noe på denne bloggen, og det er egentlig ikke tilgivelig. Jeg har egentlig ingen unnskyldning en gang, men det merkelige er at det har skjedd mye, men ikke noe av det har vært noe særlig å skrive om på bloggen. Men, jeg har lovet meg selv at dette er siste gangen jeg lar det gå så lenge før jeg skriver igjen.
En annen bitteliten grunn er at hele familien har vært i Spania for å feire jul der. Her hadde vi en koselig tur alle sammen, og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om turen vår.
Torsdag 20.12.
Flyet skulle gå fra Oslo klokken 07.00, så vi måtte dra tidlig fra Raufoss. Litt før kl. 04.00 satte vi oss inn i bilen, med bagasjen full av kofferter og satte nesen mot Gardermoen. Innsjekkingen gikk veldig greitt, ei snill dame hjalp oss med å få fine plasser på flyet og var snill når det gjelder bagasjen. Du skjønner at slik flybillettene har blitt nå må flyselskapene finne andre måter å tjene penger på. Selve flybilletten koster nesten ingen ting, selv fløy vi for drøyt tre tusen kroner med Sterling ned til Malaga, og for fire personer er det veldig bra. Men i ettertid viste det seg at disse billettene ikke inneholdt bagasje, så vi måtte betale ekstra for bagasjen.
Jeg leste litt om dette på Sterling sine sider, og her står det at man måtte legge til hvor mye bagasje man skal ha med når man bestiller billetten. Dette tror og mener jeg at vi ikke fikk muligheten til, så da vi kom ned på flyplassen måtte vi jo selvfølgelig betale for all bagasjen vår, dette inkluderte tre kofferter og to seter. Men heldigvis var damen bak disken snill og i godt humør, takket være henne behøvde vi bare å betale for tre kofferter, setet til Malin fikk vi på flyet gratis, og setet til Jonas fikk vi lov til å ta med om bord, dette siden det ikke var fullt på flyet.
Det var en stor befrielse å kunne ta med setet til Jonas om bord, for han var ikke særlig samarbeids-villig. Fire timer med en kålmark på flyet kunne blitt en manndomsprøve, men takket være setet kunne Jonas få sove et par timer, og vi andre kunne få gjøre litt forskjellig. Så turen ned til Spania gikk greitt, koffertene kom med en gang, og vi kunne endelig kjenne varmen på kroppen igjen.
Jeg skal love det gjorde inntrykk å reise fra -10 for så å komme til +15 grader der nede. Men det var jo veldig forfriskende, og det var deilig å kunne slenge av seg jakke og genser, og bare gå rundt i t-skjorta. Men været var ikke så veldig bra de første dagene, det var veldig mye regn der, og det var ikke før den 24. at vi faktisk fikk se sola for første gang.
Da vi kom frem til fincaen var det bare å pakke ut sakene sine, og slappe av. Vi hadde alle kjørt i mange timer, så vi var trette og slitne, så det passet bra med en enkel matbit før vi tok kvelden. Ungene sovnet på sofaen, og vi voksne var i sengs innen kl. 23.
Fredag 21.12.
Dagen etter var det ikke så mye som skjedde, vi tok oss en tur på det enorme kjøpesenteret Myramar og handlet inn litt mat og noen gaver, det ble litt småkjøp her og der, uten noen særlig mål og mening egentlig. Vi hadde fått leid oss inn en syvseter, selv om bilen vi leide, en Renault, ikke egentlig hadde plass til syv personer, i hvert fall ikke syv voksne personer. Det var nok mer en bil for fire-fem voksne, pluss to-tre småbarn. Men siden setet til Jonas er av bakovervendt, så kunne vi ikke ha ham i et av de bakerste setene. Dette ble derimot en plass til Sindre, som huket seg sammen på beste måte for å kunne få plass bak der.
Været var ikke særlig bra, så ungene var nødt til å leke inne, og vi voksne måtte også finne på noe vi kunne bedrive tiden med inne. For meg og min søster Kjersti var det perfekt å sitte og spille Scrabble, da vi begge er to spillnerder. Litt synd at fruen ikke er like interessert i å spille spill, ikke like interessert som meg i hvert fall, så jeg får nok bare vente til ungene blir større, og håpe at de er litt mer glad i brettspill, slik som jeg. Men heldigvis var min lille søster interessert i å være med, og spillet det som ble spilt mest var Scrabble. Det ble en omgang med Hotell også, men der knuste jeg henne så hardt at hun mistet all lyst til å fortsette å spille. I Scrabble derimot var det hun som oftest hadde det lille siste overtaket, så det var ingen tvil om hvem som ble vinneren sammenlagt. Både jeg og min storesøster Mona var litt bitre på at vi hadde lært opp Kjersti så bra, men det var jo også et snev av stolthet der.
Middagen denne dagen ble servert av Jerry, som har funnet en pizzarestaurant i byen som lager en utrolig god pizza. Han kjøpte syv store pizzaer og betalte ikke mer enn 37 euro for disse. Pizzaene var kjempegode, og folk kastet i seg maten med stor iver. Det ble selvfølgelig litt igjen, som gikk med som lunsj dagen etter.
Lørdag 22.12.
Dagen startet ganske tidlig, i hvert fall for min del. Malin hadde fått spørsmål om hun ville være med Aisha og Maia på dansing, noe hun jo selvfølgelig var meget interessert i. Så da måtte jeg stå opp tidlig for å få Malin opp, og påkledd slik at hun kunne komme seg bort til Mona for å spise frokost der. Fikk selv en tekopp, så jeg fikk heller ikke muligheten til å gå tilbake og legge meg…. med det første. Det ble jo selvsagt slik at både Wendy og Jonas sov da jeg kom tilbake, så da fikk jeg meg en liten høneblund selv først. Dessverre var det litt vanskelig å sove, da det foregikk litt ombygging på fincaen, og i rommet ved siden av vårt var det et par karer som jobbet med å slå ned en vegg. Dette førte til store bankelyder, og morgenen ble ikke helt den samme.
Dagen var ikke så ulik gårsdagen, og det ble en liten tur på kjøpesenteret, mens de andre sullet med sitt. De to besteforeldrene (Øivin og Roger) stakk for å handle juletreet, noe som skulle vise seg å ikke være den letteste jobben. De treene de fant var mer eller mindre falleferdige, og man måtte være forsiktig med å ikke røre for mye ved det, for da drøsset omtrent alt av barnåler av. Men det ble da et tre, og etter hvert ble det jammen meg pyntet også.
Til kvelden ble det bestemt at vi skulle dra på den kinesiske wok buffeten for å spise mat. Her har de et utrolig spekter av forskjellige råvarer som man kan lage seg mat av. På den ene siden har de masse mat som man kan levere inn til en kokk, som da griller den på stedet for deg. På den andre siden har de enda mer råvarer, som man kan levere inn til en annen kokk, som woker dette for deg. I tillegg har det en hel haug med ferdigretter som man bare kan ha på så mye man vil. Det er vel fjerde eller femte gangen vi er der, og vi har fremdeles ikke blitt lei. Maten er knallgod, og vi gleder oss til å komme dit hver eneste gang vi drar til Spania.
For Anne og Roger var det første gangen de fikk møte denne restauranten, men jeg tror jammen meg de ble bitt av basillen også. Det var i hvert fall en mett gjeng som kjørte tilbake til fincaen senere.
Søndag 23.12.
På lille juleaften var det tid for å foreta de siste julegaveinnkjøpene. Vi manglet et par gaver, så det var viktig at vi fikk handlet disse i dag. Heldigvis var de fleste butikker oppe, så det var ingen problemer å få handlet inn det vi trengte. Vi dro ned til mylderet på kjøpesenteret, og var vitne til ganske mange flere personer som også hadde igjen å handle inn de siste gavene. Det er ikke vanskelig å skjønne at pengene sitter løst blant folk flest i juletider, og at slike sentre som dette drar inn en del millioner på folks kjøpeglede.
Spanjolene feirer egentlig ikke julekvelden før den 6. januar, men det var allikevel en hel bråte med spanjoler som var og handlet gaver, og de handlet mange gaver, og de handlet store gaver. I følge min søster, har hun oppdaget at mange spanjoler faktisk handler inn gaver for mer enn det de tjener i løpet av en måned, og at mange handler på lånte penger bare for å få nok gaver til sine håpefulle. Dette er med andre ord enda verre enn hva vi opplever her i Norge, enda så mye penger vi bruker her. Jeg syntes nesten det er litt synd at julens budskap skal bli erstattet med handelstandens griske ønske om å tjene mest mulig penger, men det er det dessverre ikke mye man kan gjøre med.
Vi klarte jo selvfølgelig å få med oss en grøtfest denne dagen også, for selv om man er i Spania, behøver man jo ikke å gå bort i fra den spanske julen. Jeg hadde tatt med fem pakker med grøt nedover, og denne ble kokt opp og servert. En mandel til ungene og en til de voksne. Som vanlig var det en intens kamp mellom oss tre barna om hvem som skulle finne mandelen, og jeg bestemte meg for at jeg var likegyldig over hvem som fant den, så lenge det ikke var Kjersti. Og jeg fikk forsåvidt viljen min oppfylt. For barna var det Aisha som etter hvert fant den gyldne mandelen, mens det var fatter’n som til slutt kunne geipe til oss andre, med mandelen på tungespissen. Premien ble godt mottatt av vinnerne, selv om Maia syntes det var litt dårlig gjort at hun ikke fikk mandelen. Malin hadde vunnet mandelen et par dager tidligere, så hun var fornøyd med at hun ikke vant i dag.
Det var store forhåpninger om at vi skulle kunne få se Hovmesteren og Grevinnen, da dette jo selvfølgelig er en klar tradisjon. Dessverre har ikke søstern norsk TV (enda) og nettet var altfor tregt, så vi måtte bare klare oss uten denne. Men vi overlevde dette, og hadde hatt en koselig dag uansett.
Julekvelden 24.12.
For noen begynte julekvelden bra, for andre begynte den heller dårlig. Og den som selvfølgelig måtte havne i den siste puljen var meg. Jeg våknet av å ha vondt i nakke, skuldre og hode, pluss at jeg ikke følte meg sånn 100%. Jeg fikk dermed min storesøster Mona (som er utdannet massøse) til å massere ryggen min litt, og hun gjorde dette med stil. Hun påstod hun aldri hadde massert noen så hardt før, og jeg kjente at det verket i hele kroppen. Det var jo selvfølgelig godt også, for jeg kjente at det løsnet litt. Men om det var på grunn av massasjen, eller om det var bare dårlig timing, det vites ikke, for jeg ble plutselig i elendig form. Jeg klarte knapt å gå, og måtte sitte stille på sofaen i flere timer.
Da julekvelden kom, og feiringen skulle begynne hadde jeg knapt matlyst, og klarte å få i meg en pølsebit og en potet før jeg takket for meg, og da vi skulle sette oss ned for å åpne pakkene satt jeg foran peisen med et teppe rundt meg, mens de andre nesten kokte over av varme. Dette var ingen god følelse, og veldig typisk at det skulle skje nettopp i dag. Jeg var veldig redusert de neste dagene, knasket smertestillende og sov flere timer om dagen.
Men for de andre var det jo selvfølgelig en koselig dag. Det hele begynte med matservering rundt klokken 17, og flinke bestemødre hadde fått tak i ribbe (litt med hjelp av noen gamle bekjente), og vi hadde hatt med kjøttkaker og pølser nedover. Folk spiste seg stappmette, og det var mange fornøyde mager som vaglet seg bort til sofaen der vi skulle sitte og slappe av resten av kvelden. Ungene var helt i hundre og telte sekunder til nissen skulle komme, hver eneste lyd ute måtte sjekke nøye, for det kunne jo hende det var nissen som kom.
Og etter hvert kom det inn en rødkledd pode, og ungene klarte ikke å sitte stille. De hoppet rundt nissen mens de sang og jublet, og øynene fulgte nøye med de to posene han hadde med gaver. Vi prøvde gjentatte ganger å få ungene til å sitte rolig på gulvet foran nissen under utdelingen, men dette var lettere sagt enn gjort til tider. Ungene ble til slutt nissens gode hjelpere og delte ut gavene så godt de kunne. De fikk jo også noen gaver selv, som fort ble revet opp og innholdet utforsket så godt det lot seg gjøre.
Etter at nissen hadde gjort sitt og dro videre var det på tide å dele ut resten av gavene. Vi hadde på forhånd sagt at det ikke skulle bli så mye gaver, med tanke på at vi måtte ha det med ned til Spania, og også hjem igjen. Men et eller annet sted hadde nok dette blitt borte, for juletreet bugnet av gaver og vi brukte flerfoldige timer på å pakke de opp. Ungene fikk den ene fine gaven etter den andre, og det var heller ikke synd på oss voksne. Det ble delt ut gaver i øst og vest, og jeg tror alle var veldig fornøyde med dagens utfall, tross alt. Ungene fikk mye av det de ønsket seg også, og de fleste ble prøvd ut allerede første dagen.
Man merket en av ulempene med å være borte på juleaften, man er litt mer restriktiv når det gjelder det å prøve gavene. Hadde man vært hjemme hos seg selv hadde jo ikke dette vært et problem, men når man vet man må pakke det ned igjen for å dra hjem, så har man en tendens til å si nei litt mer enn hva man kanskje burde. Det er jo kjedelig for ungene å få så fine gaver, og så får de ikke en gang lov til å prøve dem. Vi lot Malin prøve så mange av gavene som mulig, men det ble allikevel nei et par ganger, enda hun hadde veldig lyst. Heldigvis begynner Malin å bli ganske stor nå, så skuffelsen gikk fort over.
For de fleste varte juleaften til godt over midnatt, men jeg tok med meg Jonas til sengs før klokken var elleve, og før i det hele tatt alle gavene var delt ut og pakket opp. Så mens de andre koste seg med gaver og riskrem, koste vi kara oss i senga med å sove.
Tirsdag 25.12. og Onsdag 26.12
Jeg tenkte rett og slett jeg skulle ta disse to dagene under en, for det var ikke så altfor mye spennende som skjedde disse dagene, i hvert fall ikke for meg. Jeg slet fremdeles med sykdommen og måtte legge meg ned for å sove litt midt på dagen for at jeg i det hele tatt skulle klare å komme meg gjennom dem. Litt trist var det å måtte feire julen slik, men når man først blir syk er det liksom ikke så mye man får gjort med det dessverre. Jeg så heller ikke særlig frem til turen hjem, for hvis jeg var i slik form så kunne de fire timene på flyet bli veldig tunge. I tillegg ble Malin også syk, og fikk en ganske høy feber og ble sengeliggende hele onsdagen omtrent. Litt uvant var det å se henne ligge slik på sofaen uten å røre seg særlig, for Malin har nesten aldri vært syk gjennom sine fem år, så vi er ikke helt vant til å se henne slik.
Men heldigvis ble både formen min og Malin sin bedre utover kvelden på den 26., og vi ble faktisk i så god form at vi bestemte oss for å dra på restaurant og spise, siden det var den aller siste dagen. Jeg fikk lov til å bestemme hvor vi skulle dra, og valget falt på en restaurant på kjøpesenteret som heter Hollywood. For de som kjenner meg burde det ikke være vanskelig å skjønne hvorfor jeg valgte nettopp denne restauranten. Den har amerikansk type mat, og teamet er film. Så hva er det man ikke liker? Jeg kjøpte meg buffalo wings og en hamburger, og ble for første gang på tre-fire dager ordentlig mett. Hadde jo selvfølgelig ikke hatt matlyst de siste dagene, så det var godt å endelig kunne få i seg litt ordentlig mat.
Jeg må også nevne at den 25. så var jeg, Wendy, Jerry, Mona og Sindre på kino. På kjøpesenteret har de en kino med 12 saler, og i to av disse viser de film med engelsk tale. Vi stod mellom Gyldne Kompass og National Treasure 2, og valget falt på det Gyldne Kompass. Jeg skal innrømme jeg ble veldig overrasket over filmen, da jeg hadde hørt mye positivt, men også en del negativt. Jeg syntes filmen var underholdende og god, og nå har jeg til og med kjøpt boka for å lese den.
Torsdag 27.12.
Så var det klart for hjemreisen, flyet skulle gå litt over 12, så vi regnet med at vi skulle være hjemme i Norge til rundt klokken fire, og dermed være hjemme på Raufoss ved sekstiden. Men skjebnen ville det annerledes. Like over Frankrike fikk vi plutselig beskjed av kapteinen om å feste setebeltet og at vi var på vei for å lande i Frankrike. Det viste seg at en rute i cockpiten hadde begynt å sprekke, så da var det vanlig prosedyre at man måtte lande så fort det lot seg gjøre. Kapteinen fikk flyet ned til en viss høyde, slik at trykket i kabinen var likt med trykket utenfor, og vi dermed var utenfor fare. Vi landet normalt på Frankrike, selv om det var litt kult at det var en haug med brannbiler med ulende sirener bak oss. Vi fikk beskjed av kapteinen at dette var helt normal prosedyre når et fly måtte lande utenfor sin rute. Det ble gitt klar beskjed om at det ikke var en nødlanding, men en helt vanlig landing, og litt over tre satte vi føttene våre på fransk jord.
Og det gikk lang tid før vi endelig fikk vite hva det var som kom til å skje. Ikke før litt over fem fikk vi beskjeden om at vi måtte vente på at Sterling skulle sende et nytt fly til oss fra København, og at dette var forventet å komme kvart over syv. Vi fikk en matbong på ti euro, slik at vi fikk kjøpt oss litt mat, og kunne ikke gjøre annet enn å sette oss ned for å vente. Og ventetiden ble lang, for vårt fly ble enda litt forsinket, slik at den var nærmere åtte før vi endelig kunne bevege oss mot flyet igjen. Da hadde vi ventet på flyplassen i Frankrike i nesten fire timer. Heldigvis var ungene kjempesnille, og Malin spurte bare en gang om når vi skulle dra igjen. Hadde ikke de vært så tålmodige, tror jeg ventetiden hadde blitt enda lengre. Men nå gikk alt bra, og etter to timer fra Frankrike var vi endelig hjemme i Norge, en del timer etter vi først hadde trodd.
Men det var slutten på juleferien, og vi var bare glade for å ha kommet hjem. Vi la oss omtrent med en gang vi hadde kommet hjem, for meg ventet en arbeidsdag dagen etter. Så det var godt å kunne legge hodet sitt ned på puta, og sovne nesten tvert.
Alt-i-alt må jeg si at det har vært en kjempefin jul, litt annerledes enn hva man vanlig opplever uten at dette har vært noe negativt. Det er min tredje jul utenfor Norge (har feiret en gang i USA og en gang i Australia også), og jeg må si jeg hadde det veldig bra tross sykdommen, og var glad for at vi fikk muligheten til å feire sammen med hele familien.
For flere bilder av juleferien vår, besøk vårt bildegalleri
02. januar 2008 kl 15:25
Trivelig med andre ord, bortsett fra at du blei sjuk…. jaja skjit som skjer