Laster ... Malin ønsket å ha en Halloween-fest, og vi tenkte som så at dette var jo forsåvidt en god idé. Dessverre hadde vi ikke muligheten til å feire den til riktig dato, ikke en gang til riktig uke. Men det ble da en fest allikevel, og ungene koste seg selv om halloween var forbigått med ni dager.
Hvem som skulle få den store ære av å komme på festen var et stort mysterium, først ville hun be mange, så bare noen, så vi endte opp sånn delvis midt i mellom. De som ble bedt kunne også komme, og det var kjempemorsomt for Malin. Hun fikk besøk av Marthe og Cathrine (som hun ble veldig godt kjent med i Soppen barnehage), og fra den nye barnehagen hun går i nå fikk hun besøk av Silje og Amalie. Det er disse hun leker mest med i barnehagen, så da fant vi ut at det mest riktige var å invitere disse på besøk.
Festen skulle begynne 17.30 og vare til 19.30, to timer trodde vi skulle holde lenge. Og for oss voksne gjorde det jo også det, for de minste kunne den gjerne ha holdt på mye lenger. Vi begynte med å servere dem mat, her fikk de hvert sitt pitabrød som de fikk beskjed om å ha på pizzasaus, kjøttdeig, paprika, mais og ost etter eget ønske. Det ble ganske mange rare pizzaer, og noen ville bare ha kjøttdeig og ost, noen ville ha alt bortsett fra paprika, og to ønsket alt på (Malin og Amalie). Dette tok vi så og satte i stekeovnen, og i de 6-7 minuttene dette ble stekt gjorde ikke ungene annet enn å mase på at maten skulle bli ferdig. Når den endelig ble ferdig, satt de i noen få minutter og spiste, før de løp bort og begynte å leke mer (samt ha i seg litt godteri selvfølgelig).
Av de fem jentene som var hos oss hadde vi fått besøk av tre hekser (Marthe, Cathrine og Malin) og to prinsesser (Silje og Amalie). Malin skiftet mot slutten av festen og gikk over til å være en prinsesse hun også. Så man kan vel egentlig si at det var 50-50 fordeling. Da klokken nærmet seg halv åtte, og mødre og fedre kom for å hente ungene, merket man at dette ikke var særlig populært. Ingen av dem hadde egentlig veldig lyst til å dra hjem, alle hadde lyst til å leke mere. Dette tok vi selvfølgelig som et stort kompliment, og det var moro at ungene hadde det moro hos oss.
Det er nok ikke umulig at vi kommer til å la dette være en tradisjon i årene som kommer!