Laster ... Å titte ut vinduet nå er både begredelig og vakkert. Begredelig for det er så altfor sikre tegn nå på at vinteren er i anmarsj, at varmen blir borte og det fra nå av er på tide å krype under frysepunktet dag inn og dag ut. Vakkert fordi, vel la oss bare innrømme det, høsten er en vakker tid, med alle de klare sterke fargene. Og det er jo også tydelig at det nærmer seg jul, skal vi stole på alle butikkene rundt omkring
Jada, tror du ikke de har begynt med julebrus, julekaker, julemarsipan, julepynt, og vi er såvidt passert midten av oktober. Selv for en person som meg, som elsker jula så til de grader, blir dette så altfor tidlig. Jeg tenkte for meg selv at jeg skulle være ordentlig prinsippfast, jeg skulle ikke kjøpe noe som helst som har med jula å gjøre, før i hvert fall midten av november. Jeg elsker julemarsipanen og kaker og alt slik, men tenkte for meg selv at dette skulle jeg klare. Bit tenna sammen, og gjør det aller aller beste på å holde seg.
Det klarte jeg i en uke…..
Julemarsipanen kom så tidlig som den 05.10, mulig enda tidligere også, men det var da jeg først så den. Denne har jeg per dags dato klart å holde meg unna, selv om fristelsen er veldig stor til tider. Men på mandag klarte jeg rett og slett ikke å holde meg mer. Alle prinsipper ble kastet ut av vinduet, de bare blåste rett ut som om de aldri skulle ha vært der. Det var nemlig da jeg oppdaget at Hamar julebrus var ankommet, og det finnes jo ikke bedre julebrus enn Hamar julebrus. Ikke som jeg har smakt i hvert fall.
Jeg skulle opprinnelig bare inn i butikken for å kjøpe en pakke med ost, da vi skulle ha noen venner over på ost og kjeks. Men hva var det som stod og lyste rett i mot meg da jeg kom inn i butikken, joda en stor pall med Hamars julebrus (teknisk sett heter den egentlig Hamar og Lillehammer bryggeris julebrus, men etter som jeg har skjønt har egentlig ikke Lillehammer så mye med denne å gjøre, derfor kaller jeg den bare for Hamar julebrus). Kroppen min ble på en eller annen merkelig måte dratt inn mot pallen, armen strakte seg ut nesten helt automatisk, og fingrene tok grep i toppen av sekspakken. Og ikke fikk jeg den løs før jeg kom til kassen og skulle betale, og da var det jo allerede for sent. Kunne ikke snu og sette den tilbake da. Resultatet ble jo selvfølgelig til at jeg bare måtte kjøpe den, og når man kjøper den så er det jo fryktelig dumt å ikke drikke den opp. Fryktelig dumt. Veldig dumt. Derfor måtte jeg bare drikke den opp også. Nå hører det selvfølgelig til historien at det ikke bare var jeg som drakk, og at all brusen ble borte den dagen. Derfor måtte jeg selvfølgelig kjøpe meg en ny sekspakk et par dager senere.
Så, jeg fant jo tydeligvis fort ut at jeg ikke var særlig prinsippfast allikevel, men det var et godt forsøk. Nå lurer jeg på om jeg skal drite i det andre prinsippet, og heller gå og kjøpe meg en pose med julemarsipan. For det er jo så fryktelig godt det også.
Men nok om det, det er vel kanskje greitt å snakke om noe annet også, og da passer det vel bra å bringe opp temaet høst. Hva er egentlig høst? Hvorfor har vi høst? Hva skal vi med høst? Svarene på alle disse spørsmålene, gidder jeg rett og slett ikke å bry meg om. Men jeg skal se om jeg klarer å komme på noe positivt med høsten. Noe fint man kan gjøre om høsten, noe som er bare høsten sin og ingen andre sin. Jeg skal gi meg selv to minutters betenkningstid.
*ventemusikk i ca. 2 minutter*
Det jeg kunne komme på var sannelig ikke mye. Men det er jo koselig å gå turer i skogen på høsttiden, ta med seg en matpakke med noen brødskiver og en termos med varm kakao. Gå så en halvtimes tid, for å sette seg ned og nyte dette, for så å gå tilbake til bilen og kjøre hjem. Det er jo også alltid koselig med en mørk stue, opplyst med stearinlys og fyr i peisen, høre det knitre, mens du koser deg med laptop’en på fanget eller en film på TV. Det er også litt godt at det endelig kan være litt kjølig på soverommet, spesielt for meg som ikke er særlig glad i varme soverom. Om dagen må vi nesten ha det, da Jonas fremdeles sover inne hos oss. Men med en gang han flytter ut, skal jeg smelle opp igjen vinduet, uansett hvor kald Wendy blir.
Hva mer..?? Nei, jeg tror sannelig ikke jeg kommer på mer på de to minuttene jeg hadde til rådighet. Det var jo synd. Så hva har jeg tenkt å gjøre i høst? Jo, vente til sommeren kommer..!!
18. oktober 2007 kl 15:41
Du vet Anders, at meninga med kalde soveroms e jo at ens kjære skal bli kald slik at vi kan varme dæm…………………………………………….
18. oktober 2007 kl 15:42
Godt poeng.. det har jeg ikke tenkt på en gang