Laster ... Da Malin ble født visste vi at vi ikke ønsket dåp for våre barn, for oss ville dette bli helt feil. Ingen av oss har noen som helst slags tilknytning til kristendommen eller andre religioner. Vi ønsket derfor å feire dette på en annen måte. Med Malin ble det dessverre slik etter diverse omstendigheter at vi kun hadde en fest for henne, noe som selvfølgelig var koselig det. Dette rettet vi på når Jonas ble født, hvor vi meldte oss inn i humanistisk forening, og ble med på deres seremoni for navnefest. Her fikk også Malin lov til å være med, for å motta sin diplom. Men festen skulle dreie seg om Jonas
Seremonien var på Gjøvik Gård, og skulle vare i 40 minutter. Dette var en klar forbedring mot å sitte i en time i en kirke og høre på en prest pjatte om ting og tang som ikke er interressant i det hele tatt. Seremonien til humanistisk navnefest gikk mer på taler og sang, før så barna fikk hver sin diplom og rose. Det var en ganske fin seremoni, og et stort løft fra den kirkelige dåpen, men et par av talene og en sang kunne man kanskje ha utelatt. Fikk på følelsen av at de hadde tatt med noe ekstra, bare for at man ikke skulle være ferdig på 15 minutter. Det pluss at annonsøren ikke hadde peiling på å utrope navnene riktig, gjorde at man ble bittelitt skuffet sånt sett. Men det er egentlig bare bagatellmessige ting å klage på, for jeg var veldig fornøyd med alt sammen, og jeg tror alle de som kom og så på også opplevde det som en fin seremoni.
Etter seremonien var det på tide å dra hjem og klargjøre alt til middagen. Vi hadde bestilt koldtbord fra Raufosstun og hadde på forhånd hørt veldig mye bra om dem, i tillegg til at de var veldig greie på pris. Vi bestemte oss tidlig for at vi ønsket å feire dagen med spekemat, og bestilte til 20 personer. Totalt antall gjester som skulle komme på middag var 23, og vi regnet med at porsjonene var store, og at noen ikke spiste så masse. Allikevel da jeg hentet maten var jeg ordentlig nervøs, fordi jeg syntes det så ut som det ikke var på langt nær nok mat til å mette 23 sultne personer. Det skulle vise seg (heldigvis) at jeg tok utrolig feil, og da alle hadde spist seg glade og fornøyde, så var det igjen mer enn nok mat. Faktisk nok mat til at Wendy og jeg hadde spekemat en to-tre dager senere også.
Etter at alle hadde spist seg gode og mette var det på tide å slappe av litt før vi satte i gang med enda et matgilde, eller skal jeg si kakegilde. Takket være litt egeninnsats og masse hjelp hadde vi et bord fyllt av de lekreste kakene. Der var det marsipankake med bilde av Jonas på, suksessterter, karamellpudding, fruktpai, eplekake og mye annet godt. De fleste av oss var veldig mette fra før, så kakebordet ble ikke kastet seg over på samme måte som middagen ble, men det ble gradvis borte både kaker og flere kanner med kaffe etter hvert. Vi hadde bedt inn noen flere til kaffe og kaker, og totalt sett var vi bortimot 40 personer som koste seg i lag med Jonas.
Og selve hovedpersonen for dagen var veldig fornøyd. Han fikk gå fra fang til fang og var sentrum for oppmerksomheten hele dagen. Han fikk kanskje ikke smake så mye på maten og på de gode kakene, men det husker han ikke noe av nå allikevel. Alt-i-alt må vi si oss superfornøyde med denne kjempefine dagen vi fikk ha sammen med våre nærmeste. En spesiell takk vil vi rette til Åse Britt og Øivin og Anne og Roger som var veldig behjelpelige med å avholde seremonien, og også til Siri og Pål Erik som tok på seg den “tunge” oppgaven med å være vitner/faddere for Jonas og Malin.
Jonas og Malin med sine faddere