Laster ... 
Det er en stund siden jeg har vært på sirkus nå, og jeg må innrømme jeg var litt spent da jeg var på vei opp mot skiskytterstadion hvor Cirkus Agora hadde satt opp teltet sitt. Det var Malin og jeg som hadde tatt turen, og Malin var like spent som meg.
Men det første sjokket jeg fikk kom ganske tidlig, faktisk noen timer tidligere på dagen da jeg skulle sjekke hvor mye det kostet. Jeg trodde kanskje det var en hundrelapp per person, men det viste seg i etterkant å være så mye mer enn dette. Jeg prøvde med min list å overtale Malin til ikke å dra på sirkus, men hun lot seg ikke rokke, og det endte derfor opp med en tur på sirkus. Heldigvis ble jeg litt lettet da ei koselig dame foran oss i køen ga oss en lapp med 50% rabatt, så da ble det ikke så dyrt som først fryktet.
Sjokk nummer to kom da jeg entret sirkusteltet. Det var så mye mindre enn hva jeg kunne huske fra da jeg var liten. Nå hører det med til historien at Cirkus Agora er en av de minste sirkusene i byen, men jeg kunne aldri ha husket at det ikke var større. Men jeg satte meg ned ved godt mot og tenkte på det fine ordtaket: “Det er ikke størrelsen det kommer an på!”
Det hele begynte med at Malin koste seg, men det er litt usikkert på om hun var mest interessert i å spise godteri eller se på showet. Men da godteriet var borte begynte hun nesten å kjede seg, og hverken kameler eller hester fikk henne særlig interessert i noe. Det var ikke før ei vakker dame begynte med trapes at hun ble skikkelig interessert, men det varte ikke så lenge det heller.
Konklusjonen blir nok at vi kommer til å vente en liten stund før vi drar på sirkus igjen. Malin maser om at hun gjerne vil tilbake, men når jeg går tilbake og husker hvordan hun sukket og stønnet for at det tok så lang tid, så tror jeg det er greitt å vente.
