Laster ... Det er lurt, har vi funnet ut, at når man har et sted i Spania, så må man benytte seg av det. Og det var akkurat det vi fant ut vi også. Og når er det lurest å dra på slike turer? Jo, enkelt og greitt: På våren..
Og hvorfor er det best å dra på våren, kan du kanskje spørre deg selv. Jeg har et svar på det også jeg. Grunnen er at da er det kaldt i Norge fremdeles, og varmen i Spania begynner å nærme seg en varm norsk sommerdag. Det er med andre ord ikke den intense heten det oftest er midt på sommeren, men en god behagelig varme som det går an å leve med. For det andre er det grønt og frodig rundt om i landet, blomstene trives og de vokser seg store og sterke (før de visner og alt blir brunt i juli-august-perioden). Og sist, men ikke minst, så er det utenfor høysesongen og det er lettere å komme seg rundt de forskjellige stedene.
Turen nedover hadde vi på forhånd trodd skulle bli krevende. Grunnen til dette var at vi regnet med at å ha med seg tre barn kunne føre til litt misnøye. Vår nevø Jordan var på besøk fra Spania og vi skulle ta han med hjem til sine foreldre (min søster og svoger), og Jordan har fra tidligere vært ganske redd meg. Men det viste seg å være en helt ubegrunnet frykt. Jonas sov godt på armen til Wendy mye av tiden, han fikk mat en gang i ny og ne og jeg skiftet bleie på ham et par ganger. Malin var en engel og ordentlig stor jente. Hun satt rolig og fargela på plassen sin, eller lekte med noen andre jenter som satt litt lenger bak i bilen. Og Jordan overrasket meg mer enn noen. Etter å ha skreket litt på flyplassen da mamma ikke kunne bli med lenger inn, var han kjempesnill hele turen. Han stod og så på flyene på flyplassen, og da vi var kommet inn på flyet satt han rolig på fanget mitt og slappet av. Etter en halvtime i luften så jeg han var litt trøtt, så da la jeg ham ned på gulvet, på noen gensere og la et teppe over ham, og der sov han helt til vi var fremme i Spania. Den meget lange turen ble plutselig ikke så lang allikevel.
Vel fremme i Spania blir vi tatt i mot av Jerry, som kjører oss ned for å se hvor min søster Mona nå jobber. Koselig å se henne tilbake på jobb, og det ser virkelig ut som hun trivdes med det hun gjorde. Etter hennes arbeidstid dro vi til en av mine favorittkaféer, nemlig en liten bule som heter Lidia og som serverer de beste baguetter, med en herlig alioli som jeg bare får vann i munn av å tenke på. Fikk til og med en flaske av de som jeg skulle ha med hjem, men jeg spiste jo selvfølgelig opp alt det før jeg rakk å dra hjem, og ikke rakk jeg å stikke innom for å fylle den opp igjen, så da må jeg vente til mutter’n og fatter’n skal nedover før jeg får mer. Og det er lenge til, over en uke faktisk, nærmere to..
Da vi kom frem til fincaen må jeg si jeg fikk meg en bakoversveis. Nå har jeg ikke vært der på 7-8 måneder og det hadde virkelig forandret seg siden sist. Jerry og arbeiderne hans hadde vært kjempeflinke og gjort veldig mye, og i diskusjoner med Jerry om hvordan han hadde tenkt at det skulle bli, så kunne jeg se for meg et fantastisk sted i løpet av høsten. Alt blir jo selvfølgelig ikke ferdig til da, men fremtiden ser lys ut. I tillegg er det planlagt et billiardbord der, og da er jo jeg helfrelst allerede.
Vi hadde bestilt to uker, for da regnet vi med at vi skulle få masse tid til å gjøre masse morsomme ting, og alt sånn. Trodde ikke at to uker skulle gå så fort som de gjorde, men det endte de opp med å gjøre. Men vi fikk jo opplevd en del allikevel, og vi storkoste oss hele bunten.
Malin fikk det som hun ville, hun kunne sove lenge på morgenen, være ute (og inne) og leke, både alene og med Aisha og Maia, hun fikk is en gang i blant, mye god mat, og hun kunne være oppe sent om kvelden. Det er jo tross alt ferie, og da skal det være litt annerledes. Jentene var litt hipp som happ hvordan de lekte sammen. Som oftest gikk det greitt når enten Malin og Aisha eller Malin og Maia lekte sammen, men når de var tre så var de raskere til å krangle, og en eller annen ble alltid utstøtt. Dessverre for Maia sin del var det oftest hun som ikke fikk være med to andre, selv om vi hele tiden forsøkte å få de to andre til å være snille.
Jonas var jo tross alt bare to måneder, så det er ikke så mye han egentlig fikk ut av selve ferien. Men vi merket at han er veldig varm av seg, da han ofte ble veldig klam i nakke og under armene, og han lå som oftest kun i body hele turen. I tillegg fikk han noen varmeutslett på ryggen og i ansiktet, men gutten strålte og sjarmerte både onkel og tante, og ikke minst lille Maia som sa at Jonas ikke fikk lov å dra hjem.
Med to uker blir det jo selvsagt tid for mye god mat, men denne gangen var vi veldig sjelden ute og spiste. Det hendte bare noen få ganger, men vi opplevde allikevel nye restauranter, samt de gamle kjente. Wok Buffeten er jo knallgod og vi måtte bare dra dit to ganger for å fylle opp ganen med forskjellig god kinesisk mat, vi havnet på en amerikanisert restaurant med det fine navnet Hollywood, hvor jeg kjøpte meg en herlig biffburger og til slutt var vi jo selvfølgelig en tur hos dansken hvor jeg fikk kjøpt meg en bedre biffmiddag med en halvliter. Resten av tiden koste vi oss sammen med Mona og Jerry og ungene, og fikk servert mange gode måltider der.
Men tiden gikk fort, to uker var over med et knips i fingrene, og vi måtte begynne å pakke for å komme oss hjem. Med fire stappfulle kofferter satte vi oss på flyet og mimret. Vi forlot 27 grader i skyggen til fordel for 10 grader i “sola” hjemme i Norge, en liten forskjell kan du si. Det eneste vi vel kan si er at vi koste oss umåtelig, og det er allerede planlagt to turer nedover innen et år. Først skal vi nedover til jul, og så blir det en tur neste vår igjen, siste mulighet før Malin begynner på skole.