Laster ... Heisann alle sammen, en liten oppdatering fra selveste meg. Sitter her nå og spiser litt mat, titter ut av vinduet og ser nedbør som nesten kan minne litt om snø. Da jeg våknet i dag tidlig var det faktisk litt hvitt visse steder, og et lite pent ord formet seg i munnen min. Det er altså i dag den 22. april (fattern’s bursdag til og med), og det er hva jeg vil kalle vår og allikevel så får vi se litt snø. Heldigvis var den veldig bløt og ettersom det ble senere og senere på dagen, så var alt det hvite borte og det var kun regn som kom. Så krisen er avverget for denne gangen.
Her hjemme går alt sin vanlige gang, i hvert fall for et par dager til. På onsdag drar vi til Spania hele bunten, og det gleder vi oss veldig til. Spesielt Malin som gleder seg fryktelig til å besøke Aisha og Maia og har masse planer klare allerede for hva de skal gjøre. Det går i bading, is-spising, og ikke minst leking med dukker og bamser. Alle tre jentene begynner å bli veldig store nå, så jeg tror leken kommer til å gå kjempegreitt. Da blir det bare for oss voksne å passe på de to yngste guttene, nemlig Jordan og Jonas. Jonas er jo såpass liten enda, så han kommer til å gå fra arm til arm slik han liker det best.
Jonas har nå blitt 7 uker gammel, nærmer seg med stormskritt to måneder og tiden har gått utrolig fort. Han har allerede blitt stor, det ser man godt når man ser på gamle bilder. Men det er også moro å se hvor ulik han er sin søster, de er faktisk ganske motsetninger på visse områder, men er jo selvfølgelig like søte. Der Malin kunne ligge timesvis på gulvet og bable i vei, liker Jonas seg bedre på armen og vil kose. Og når Jonas i går sovnet på armen min fire ganger på en dag, så kan man jo ikke annet enn å sukke tungt og innse hvor heldig man er som har sånne små og være glad i. Kunne aldri ha tenkt meg verden uten mine to små gull.
Tenk, om en liten stund så løper de rundt og farter andre steder, og så sitter Wendy og jeg tilbake som to gamlinger. Det høres ut som det er lenge til, men slik er det vel ikke. Med tanke på at Malin allerede har blitt fire og et halvt år, så merker man hvor fort tiden går.
Malin har jo blitt så flink, og jeg vil nok si hun allerede er skoleklar, halvannet år før tiden. Hun leser alt av store og små bokstaver og leser alt hun kommer over. Hun skriver lange setninger av gangen, og det er helt utrolig hvilken fart hun lærer i. Enda hverken Wendy eller jeg har gjort noe for å påvirke dette. Alt sammen har hun lært fordi hun selv vil. Hun er rett og slett kjempeflink.
Mange lurer kanskje på hvordan forholdet mellom Jonas og Malin er, men det kan jeg forklare kort og enkelt: KJEMPEGODT!! Vi var redde Malin skulle bli satt i skyggen da vi fikk besøk, og at Jonas kom til å kreve så mye av meg og Wendy at hun ble sidestilt, men dette har vist seg å være en feilaktig frykt. Klart Jonas har krevd sitt, spesielt av Wendy, siden han er en liten matmoms, men Malin har forståelse for dette og spør meg i stedet hvis det er noe hun lurer på. Og vårt besøkende har vært utrolig flinke til å ta hensyn til Malin også, slik at både Malin og Jonas får den oppmerksomheten de fortjener. Det har jo selvfølgelig vært noen øyeblikk der Malin har vært “liten”, spesielt med det at hun alltid trenger hjelp til å kle på seg, enda vi vet hun klarer det selv hvis hun bare vil. Ellers går det faktisk veldig fint mellom de to.
Men nå er det på tide å gjøre seg klar til bursdagsfeiring!! Flere oppdateringer kommer nok helt sikkert etter hvert!!